Blues Restaurant

Blues åpnet først dørene i 1987 og har etablert seg som en ledende restaurant i Camps Bay-området. Jeg må si at da jeg gikk inn i Blues uten å ha lest eller hørt noe om restauranten, hadde jeg ikke store forventninger, og ved første øyekast ser Blues, i dag, litt foreldet ut, bare litt, beklager. Restauranten inne er ganske stor med et åpent kjøkken bak og bord lagt opp foran med utsikt over Camps Bay og en terrasse for sommermåltider.

Mens vi inspiserte menyen og nippet til en aperitiff, ramset den vennlige servitøren opp en lang liste med spesialiteter for kvelden, og uten egentlig å lytte klarte han på en eller annen måte å få meg og vennen min til å bestille akkurat det han sa. Jeg hadde dagens suppe til forrett, som var butternut squash med ingefær, og vennen min hadde salami pakket inn i fikonmarmelade og mozzarella. Begge rettene var ekstremt smakfulle, suppen tykk og velsmakende og salamirullene deilige, akkompagnert av deres ruccolasalat.

Til hovedrett hadde jeg dagens fangst, som var Dorado, som kom med en honning- og sennepssaus på et seng av potetmos. Porjonen var stor, og når du fikk den fine balansen av litt fisk, litt potet og riktig mengde sennep, smakte alt fantastisk. Vennen min hadde lammespyd med potetgratin, som jeg aldri smakte, men jeg så på med litt misunnelse siden de så så gode ut. Hvorfor er det alltid at du bestiller feil?

Menyen som helhet har et godt antall fiskeretter som man kanskje ville forvente med havet rett ved, men også en god blanding av fisk, salater og til og med pastaretter som uten tvil kommer fra hjertet til restaurantens kokk, Lorenzo. Så fra å ha ingen forventninger whatsoever ved ankomst, koste jeg meg grundig med måltidet vårt på Blues. Atmosfæren er ganske sofistikert, men ikke så mye at det hindrer deg i å komme inn og kose deg, som vi gjorde; maten og vinen traff spissen på alle måter, og regningen sjokkerte oss ikke til å ikke komme tilbake!